Om Vilhelm Magnus Senter

Forskningsgruppen utviklet seg til dette senteret ble opprettet i 1982 av Iver A. Langmoen som da startet ved Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål sykehus. Laboratoriet var lokalisert til Institutt for eksperimentell medisinsk forskning hvor instituttets leder professor Fredrik Kihl og styreleder professor Kristian Kristiansen tilbød lokaler. Laboratoriet flyttet senere med Langmoen til Rikshospitalet etter ønske fra professor Helge Nornes og Egil Amundsen.

Lønn til alle ansatte stipendiater og bioingeniører, samt alle midler til drift og utstyr, var i sin helhet basert på eksterne bevilgninger, først og fremst fra Forskningsrådet, Nasjonalforeningen, Parkinsonforeningen, Helse og rehabilitering m fl, samt salg av registreringsutstyr som ble produsert i laboratoriet.  Noen medarbeidere, blant annets laboratoriets leder, arbeidet i klinikken i mer en full tid og i laboratoriet på sin fritid.

Jon Berg-Johnsen og Morten Larsen Vinje overtok ledelsen av laboratoriet i 1998 da Langmoen ble sjef for den nevrokirurgiske avdelingen i Stockholm og professor i nevrokirurgi ved Karolinska Institutet.

I 2005 bestemte Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo seg for å gå sammen om et felles Senter for nevrokirurgisk forskning som en videreutvikling av det arbeidet som hadde pågått siden 1982. Langmoen forespurte Synnøve Magnus, datteren til ”norsk nevrokirurgis far” Vilhelm Magnus, om tillatelse til å bruke hennes fars navn på virksomheten. Virksomheten har siden da delvis vært finansiert av Oslo universitetssykehus.

Cecilie Sandberg og Einar O. Vik-Mo, som begge har sine doktorgrader fra gruppen, har gitt avgjørende bidrag for utvikling virksomheten og er nå begge i ledergruppen. Forskningsgruppen driver moderne translasjonsforskning hvor kliniske prosjekter utvikles direkte fra laboratoriebenken.

 
Page visits: 1078