Hodeskader

 

Hodeskader er den hyppigste enkeltårsak til død hos personer under 45 år. Siktemål med diagnostikk og behandling er særlig å unngå sekundærskader. Lettere hodeskader, som hjernerystelse (commotio cerebi) forløper vanligvis komplikasjonsfritt. Nevrokirurgisk behandling er da ikke nødvendig. Dog kreves CT-undersøkelse, alternativt observasjon i sykehus, selv om det kun har vært et kortvarig bevissthetstap. Dette av hensyn til risikoen for at det skal oppstå komplikasjoner som f eks blødninger inne i hodet. Den Skandinaviske Nevrokirurgiske Forening har utarbeidet egne retningslinjer for lettere hodeskader.

 

Typisk for alvorligere hodeskader er fremfor alt lengre/dypere bevisstløshet. Pasienten graderes i henhold til Glagow Coma Scale (GCS). Både på skadestedet og senere har det avgjørende betydning å sikre frie luftveier, adekvat respirasjon og sirkulasjon. Dersom bevissthetsnivået er redusert, skal personen alltid legges i stabilt sideleie.

 

Den primære hjerneskade, dvs den som oppstår i skadeøyeblikket, kan f eks bestå i kontusjonsskade (knusning av hjernevev) eller diffus akson-skade (overrivning av forbindelsene mellom hjerneområder).

 

Sekundære skader oppstår pga at hjernen ikke får tilstrekkelig oksygentilførsel pga ufrie luftveier, dårlig respirasjon eller redusert sirkulasjon. Videre kan blødninger fra skadede blodkar eller knusningsskader, brudd på skallen, blødninger i hjernehinnene (epiduralt hematom, subaraknoidal blødning, subduralt hematom), hjerneødem, hypertermi, infeksjon og forhøyet hjernetrykk gi sekundærskader. Slike pasienter trenger som regel intensiv-behandling med hjerneovervåkning i nevrokirurgisk avdeling og ofte også

 

 
Page visits: 3350