Magnus Poulsen

  • Orthopedic surgeon, Oslo university hospital; PhD student
  • 977 29 404

Curriculum Vitae.

Magnus Poulsen graduated MD from Semmelweis University, Hungary, in 2012. He is currently working as a resident at Ullevål University Hospital, department of orthopedic traumatology, with a special interest in foot- and ankle surgery. He is also a former national champion in competitive gymnastics.

Experience:

2015 – 2019.
Registrar in the Orthopedic Department, Ringerike Hospital – Vestre Viken

2014 – 2015
Registrar in the Emergency Department, Oslo Skadelegevakt, Oslo University Hospital - Ullevål

2013 – 2014.
Registrar in the Oncologic Orthopedic Surgical Department, Oslo University Hospital – Radiumhospitalet

2012 – 2013.
Scientific assistant, Department of Tumor Biology, Institute for Cancer Research, Oslo University Hospital - Radiumhospitalet


Title:

Advances in diagnosis and treatment of unstable, acute Lisfranc injury

 

Aim of studies:

To better understand, diagnose and treat unstable Lisfranc injuries. This thesis combines Radiostereometric Analysis (RSA) and CT-based RSA (CT-RSA) to measure Lisfranc-joint kinematics in a clinical setting.

 
Background
Any damage to the five tarsometatarsal (TMT)-joints are commonly referred to as a Lisfranc injury. Unstable injuries demand surgical fixation. Controversy exists regarding optimal treatment of the medial column (1st TMT-joint). The traditional surgical approach has been ORIF with transarticular screws. However, this method inevitable cause articular surface damage leading to various degrees of osteoarthritis. Recently, the surgical option of bridge plating has gained interest. By temporarily fixating the injury and leaving the joint untouched, patients are estimated to regain natural motion and reduce the risk of developing osteoarthritis. To explore this theory, accurate postsurgical range of motion should be documented. In study 1, we used RSA to measure 1st TMT-joint motion 5 years after temporary fixation with an extra-articular bridge plate. Results were correlated with radiographic findings.

 

For study number 2, we investigated the reliability and precision of CT-RSA for midfoot motion under physiological load. Previously published arthroplasty studies support low-dose CT combined with surface registration software as an alternative to marker-based RSA without significant loss of accuracy or precision. We acquired Cone-Beam CT images under non- and weight-bearing conditions on the same patients as in study 1. Together we analyzed precision between the two methods, thus being the first kinematic study to compare marker-based RSA with CT-RSA.

 

Finally, study 3 and 4 involves Lisfranc diagnostics. Variable clinical presentations and radiographic findings make Lisfranc injuries notoriously difficult to detect, especially in the case of subtle ligament injuries. Subsequently, almost 25% of affected patients are overlooked or misdiagnosed. Nowadays, weight-bearing conventional radiography is considered the current diagnostic gold standard. However, conventional radiography is a 2D technique, and due to its relatively low spatial resolution, it is estimated that up to 15% of unstable injuries are missed with this method. CT provides greater accuracy in visualizing bone microarchitecture, ideal for detecting minor fractures and occult instability caused by load/stress. To this day, there are no prospective studies published with this diagnostic method. We have developed a protocol to compare weight-bearing CT with today’s gold standard in Lisfranc diagnostics (study 4). CT-RSA will be performed to standardize the midfoot provocation and optimize the in vivo Lisfranc measurements (study 3). 

 

Homepage for the clinical study: www.lisfrancstudien.com

 

Protocol: clinical trials

 

Supervisors:

Stephan M. Röhrl, consultant orthopaedic surgeon, PhD

Are H. Stødle, consultant orthopaedic surgeon, PhD

Lars Nordsletten, consultant orthopaedic surgeon, Prof

 

Publications:

Study 1:

 

Does temporary bridge plate fixation preserve joint motion after an unstable Lisfranc injury?

Foot Ankle Surg, 2023

DOI: https://doi.org/10.1016/j.fas.2022.12.007

 

 

Study 2:

CT-based radiostereometric analysis for assessing midfoot kinematics: precision compared with marker-based radiostereometry. Acta Orthopaedica, 2023 DOI: https://doi.org/10.2340/17453674.2023.16905

 


Tittel:

Advances in diagnosis and treatment of unstable, acute Lisfranc injury

Hovedmål for prosjektet:

Observere og forbedre flere kliniske aspekter ved skader i mellomfoten (Lisfranc leddet). Vi ønsker å undersøke den normale fysiologiske bevegelsen i leddet, utarbeide og validere en mer sensitiv diagnostisk metode ved mellomfotsskader, og undersøke kort- og langtids resultater ved behandlingen av ustabile skader behandlet med overbroende platefiksasjon.

Bakgrunn:

Skader i mellomfoten, nærmere bestemt overgangen mellom tarsal og metatarsal-knoklene, defineres som Lisfranc skader. De er sjeldne, men potensielt meget alvorlige. En uoppdaget skade, eller manglende korrekt behandling, kan føre til betydelige artrose, tap av fotbue integritet, kroniske smerter og behovet for omfattende kirurgisk salvage prosedyrer (1). Skaden er mest vanlig hos unge voksne og ca 1/3 er sportsrelaterte (2). Symptomene og de kliniske funnene kan være sparsomme noe som kan gjøre skaden vanskelig å oppdage. Ved enkle ligamentskader kan røntgen være negativt og skaden lett overses. Vi har derfor lav terskel for CT undersøkelse ved mistenkt Lisfranc skade. Allikevel, viser forskning at opp mot 25 prosent av alle Lisfranc skader enten diagnostiseres for sent eller ikke oppdages i de hele tatt (3).

 

Ustabile skader anbefales operativ fiksasjon, hvorpå stabile skader kan behandles konservativt med gips. Hva som er den beste kirurgiske behandlingen av ustabile skader, er derimot omdiskutert. Den vanligste fiksasjonsmetoden er primær artrodese (avstive leddet). Langtidsstudier har derimot vist relativ høy forekomst av sekundær artrose, midtfot fusjon og kroniske smerter med denne behandlingsmetoden (1). De siste årene har et nytt alternativ blitt introdusert, nemlig overbroende platefiksasjon. Dette er en midlertidig stabiliserende plate som bevarer brusken i leddet intakt. Et urørt ledd forventes å gi en mer fleksibel midtfot og lavere risiko for sekundær artrose på sikt. Derimot er dette kun en teori og ingen har tidligere bevist dette i en klinisk studie.

Relevans:

Dette prosjektet er 3-delt og tar for seg biodynamikken i mellomfoten, en ny diagnostisk metode for å oppdage ustabile skader, samt verifisere behandlingseffekt ved en moderne kirurgisk behandlingsmetode.

 

Vi vil benytte oss av 3-D software til å måle mikrobevegelser i knoklene i mellomfoten. Dette dataprogrammet ble nylig introdusert og er ikke tidligere blitt brukt på foten. For å gjenskape dynamiske CT bilder, vil vi benytte oss av Cone Beam CT(CBCT) teknologi. Selv om denne teknologien har vært på markedet i mange år, har bruken i ortopedi og ekstremitets diagnostikk vært begrenset. Vi håper at denne studien kan være med på å endre dette. Et bytte fra konvensjonell CT til CBCT vil bety en vesentlig reduksjon av stråledose påført til fremtidige pasienter med denne problemstillingen. Ny kunnskap om bruksmetoder for CBCT kan også åpne dører for enda flere studier innen ortopedisk diagnostikk, som for eksempel håndrots skader, stabilitetstesting av albueluksasjoner og syndesmoseskader i ankel.

 

Ledd-bevarende kirurgi er et nytt behandlingsbegrep innen ortopedien. Teoretisk sett kan en midlertidig overbroende fiksasjon bevare leddbevegelsen etter en skade, men dette er ikke dokumentert. I dette prosjektet vil vi måle gjenværende bevegelse i mellomfoten i pasienter behandlet med denne behandlingsmetoden. Ved hjelp av Radiostereometric analyse (RSA), vil vi analysere Lisfranc-ledds bevegelse etter 1 og 5 år. Dette er første gang denne metoden benyttes på fotanalyser.

Aspekter ved forskningsprosjektet:

 

Prosjekt 1.

Primærmål: Presisjonsanalyse av bevegelsen i mellomfoten ved å kombinere dynamisk CBCT (ConeBeamCT) og migrasjons Software (CT MotionAnalysis-CTMA).

Sekundærmål: Definere best mulig provokasjon av Lisfranc leddet ved forskjellig belastningsstillinger.

Metode: Tverrsnittstudie på 10 pasienter ferdigbehandlet for en Lisfranc skade.

 

Prosjekt 2.

Primærmål: Utvikle en presis, objektiv måte å diagnostisere ustabile Lisfranc skader.

Sekundærmål: Hvilket radiologiske- eller pasientfaktorer påvirker stabiliteten ved Lisfrancskader.

Hypotese: CBCT kan brukes som et diagnostisk verktøy ved nyoppdaget Lisfranc-skade med høy presisjon og nøyaktighet sammenlignet med dagens gullstandard (belastet røntgenbilde).

Metode: Prospektiv kohortstudie med totalt 50 pasienter med akutt Lisfranc skade.

 

Prosjekt 3.

Primærmål: Undersøke både kort- og langtidsresultater av ustabile Lisfranc-skader behandlet med midlertidig, overbroende platefiksasjon.

Sekundærmål: Måle gjenværende bevegelse i mellomfoten med Radiostereometric Analyse (RSA).

Hypotese: Ustabile Lisfranc-skader behandlet med leddbevarende-, midlertidig-, overbroende plate fører til en mer fleksibel midtfot og mindre sekundær artrose på sikt. 

Metode: Prospektiv kohortstudie på 10 pasienter som er operert med denne operasjonsmetoden.

 

 

Referanser:

 

  1. Dubois-Ferrière V, Lübbeke A, Chowdhary A, Stern R, Dominguez D, Assal M. Clinical Outcomes and Development of Symptomatic Osteoarthritis 2 to 24 Years After Surgical Treatment of Tarsometatarsal Joint Complex Injuries. J Bone Joint Surg Am 2016;98:713-720.
  2. Stødle AH, Hvaal KH, Enger M, Brøgger H, Madsen JE, Ellingsen Husebye E. Lisfranc injuries: Incidence, mechanisms of injury and predictors of instability. Foot Ankle Surg. 2019 Jun 20. pii: S1268-7731(19)30098-0. doi: 10.1016/j.fas.2019.06.002.
  3. Sherief TI, Mucci B, Greiss M. Lisfranc injury: how frequently does it get missed? And how can we improve?Injury2007; 38: 856–60
  4. Nunley JA, Vertullo CJ. Classification, investigation, and management of midfoot sprains Lisfranc injuries in the athlete. Am J Sports Med 2002;30:871–8.

 

 

 
Page visits: 2623