News

PhD dissertation May 2019: Nathalia Zak

Nathalia Zak successfully defended her PhD thesis entitled “A longitudinal investigation of cortical plasticity and structure in bipolar disorder type II” May 13th. The adjucation committee encompassed Managing Medical Director and Professor Claus Normann, Klinik Für Psychiatrie und Psychotherapie, Freiburg (first opponent), Professor Åsa Hammar, University of Bergen (second opponent), and Professor Svend Davanger University of Oslo (chair of the evaluation committee). The defence was chaired by Professor Stein E. Opjordsmoen Ilner. Torbjørn Elvsåshagen was Dr. Zak’s principal supervisor, whereas Professor Ulrik F. Malt and Associate professor Lars T. Westlye were co-supervisors. Dr. Zak was funded by the Ebbe Frøland foundation.

From left to right: Professor Stein E. Opjordsmoen Ilner, Dr. Nathalia Zak, Professor Svend Davanger, Professor Åsa Hammar, and Professor Claus Normann.

 

Ny kunnskap om genetiske sårbarhetsvarianter ved bipolar lidelse

Bipolar lidelse har høy grad av arvelighet, men fremdeles er genvariantene som gir økt sykdomsrisiko i hovedsak ukjente. Forskere ved Nevrologisk avdeling og Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) deltar i et større internasjonalt samarbeidsprosjekt om gener og bipolar lidelse. Professor Ole A. Andreassen ved NORMENT leder den norske delen av prosjektet. Resultater fra prosjektet ble nylig lagt fram i en artikkel i tidsskriftet Nature Genetics og inkluderte omlag 30000 deltakere med bipolar lidelse og omlag 168000 kontrollpersoner. Forskerne identifiserte her 30 genvarianter som gir økt risiko for bipolar lidelse. Genvariantene kan knyttes til gener med betydning for ionekanaler i nerveceller og til gener som regulerer nervecellers signalstoffer. Genvariantene kan også kobles til gener som er viktige for synapsenes funksjon. Synapsene kobler nervecellene sammen og sørger for overføring av informasjon mellom nerveceller.

Bipolar lidelse type 1 og 2 er hovedformene av bipolar lidelse. Bipolar lidelse type 1 kjennetegnes av episoder med mani, det vil si betydelig oppstemthet med svekket funksjonsnivå, og depresjon og ble tidligere kalt manisk-depressiv lidelse. Ved bipolar lidelse type 2 er episodene med oppstemthet mindre uttalte og kalles hypomani, mens de depressive episodene er like alvorlige som ved type 1. Forskerne fant i den nylig publiserte artikkelen at arveligheten ved bipolar lidelse type 1 var overlappende med schizofreni, mens bipolar lidelse type 2 i større grad overlappet med depressiv lidelse.  

Resultatene tyder også på at et stort antall genvarianter, hvor den enkelte variant har liten effekt, ligger bak arveligheten ved bipolar lidelse. Samlet sett gir resultatene ny kunnskap om sykdomsmekanismer ved bipolar lidelse og gir håp om utvikling av mer effektive behandlingsformer.

Ole A. Andreassen (venstre), Erlend Bøen og Torbjørn Elvsåshagen (høyre) er blant forskerne ved Norske senter for forskning på mentale lidelser og Nevrologisk avdeling som har bidratt til studien.