Kan man få nerver i klem på grunn av arbeidet sitt?

Allikevel er det mange flere håndverkere enn kontorarbeidere som får karpal tunnel syndrom. Nettopp det at tilstanden er så vanlig er trolig en viktig årsak til at karpal tunnel syndrom ikke er akseptert som yrkessykdom i Norge. Hvis en sykdom får status som yrkessykdom utløser det en rekke rettigheter i helsevesenet. Har man blitt syk av jobben sin skal man blant annet ikke betale egenandel når man får behandling.. Noen ganger blir man heller ikke frisk etter behandling. Da kan man ha rett til menerstatning eller støtte til omskolering.

I noen land som f.eks USA er blir karpal tunnel syndrom ofte klassifisert som yrkessykdom. Årsaken til at dette vurderes ulike i ulike land har mange årsaker, men det har åpenbart stor betydning hvordan helsesystemet er finansiert. Men det har jo også en viss betydning at det kan være svært vanskelig å avgjøre hva som er årsaken til en sykdom.

Hvis en tilstand også er svært vanlig i befolkningen som helhet, altså uten grunn, blir det ofte svært vanskelig å vurdere om man har blitt syk med eller uten grunn. Og har man blitt syk uten grunn er det altså slik at det ikke skal utløse noen spesielle rettigheter.

Forskningsgruppen for anvendt nevrofysiologi ved Oslo Universitetssykehus forsker på karpal tunnel syndrom. I samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt har Gregor Schultze i sin doktoravhandling gjort rede for hvordan arbeid med vibrerende verktøy påvirker nervefunksjonen og risiko for å utvikle blant annet arbeidsrelatert avklemming av nerver i hendene. Arbeidet får betydning for hvordan man kan forebygge og diagnostisere arbeidsrelatert karpal tunnel syndrom, men enn så lenge får det altså ingen betydning for trygderettighetene til arbeidstakere som får karpal tunnel syndrom av jobben sin. 

Enkelte typer arbeider øker risikoen for at man får nerver i klem. Denne doktorgraden har gjort det lettere å skille mellom de som har fått karpal tunnel syndrom av arbeidet sitt, og de som er har blitt syk uten grunn.