Nye metoder og irske ølbryggere

Helsevesenet har fremdeles litt å lære av irske ølbryggere. 

Jeg besøkte nylig Dublin, og på en omvisning på et lokalt bryggeri lærte jeg litt om systematisk kvalitetssikring av ølbrygging i Irland. En av medarbeiderne fra et kjent irsk bryggeriet utviklet faktisk den kjente Students t-test, som trolig er den aller mest brukte statistiske testen i helsevesenet. 

Et svært viktig prinsipp for fagutvikling er å være vente med å ta i bruk nye metoder til man har gjort en grundig analyse av den nye metoden. Og selvfølgelig må man hele tiden lete etter nye metoder, og gjøre grundige analyser av de nye metodene. Dette kan være nye metoder for behandling, men også nye metoder for å sette diagnoser eller metoder for å kunne gi rett behandling. 

Nå har jeg i over 20 år deltatt på vitenskapelig konferanser innen mitt fagområde. Et evig tema på slike konferanser er hvordan man tidlig skal kunne identifisere pasienter med høy risiko for å utvikle kroniske smerter, slik at man kan gi tettere oppfølging og behandling av disse pasientene. Hvert eneste år har jeg hørt om nye lovende metoder. Og fremdeles, etter over 20 år er det ingen av de lovende metodene som har blitt tatt i bruk. 

Men hvorfor blir de ikke tatt i bruk? Er det fordi metodene ikke er gode nok? Er de for dyre? Er vi for trege til å ta i bruk nye metoder?

Når man skal ta i bruk nye medisinske metoder er det flere fallgruber man falle i. På den ene siden kan man ha en veldig konservativ tilnærming ved at man setter opp et krevende system for å evaluere nye metoder som krever dokumentasjon i form av kunnskapsoversikter og studier av effekt på «harde endepunkt» som død og sykehusinnleggelser. Da overlater man utviklingen av faget til andre, og det tar svært lang tid fra en potensiell lovende metode kan tas i bruk. På den andre siden kan man ende opp med å ta i bruk nye metoder lenge før de er moden. Pasienter gis falske forhåpninger, og man bruker mye penger på diagnostikk og behandling som ikke virker. 

I Norge har vi et stort og flott system for å evaluere nye metoder som faktisk heter «Nye metoder». De ulike helseregionene samarbeider og det gjøres årlig en rekke metodevurderinger av nye og lovende metoder. Men som andre store og flotte systemer er det både dyrt og langsomt. Norske sykehus har derfor opprettet et system for «mini-metodevurderinger». Det er ikke like stort og flott, men fremdeles litt for langsomt, og ikke egnet for nye lovende metoder som enda ikke har blitt testet ordentlig på pasienter. 

Systematisk tilnærming til fagutvikling er viktig, men det er viktig å ikke bli så systematisk at man ikke kan utvikle noe nytt. Den systematiske fagutviklingen blir mest effektiv når den integreres i det daglige arbeidet. Og det blir ingen utvikling uten Students t-test . 

Nye ideer må testes. Gjennom forskningssamarbeid og kontakt med innovative utstyrsutviklere setter vi opp de nye metoder i laboratoriet, inviterer pasienter og friske frivillige, og sammenligner nye mot gamle metoder. Eller vi sjekker om nye lovende genetiske markører for utvikling av kronisk smerte er noe mer enn lovende. 

Og noen ganger finner vi ut at de nye lovende metodene slett ikke er så lovende som det hørtes ut som da det ble presentert på en vitenskapelig konferanse. Det har vi nettopp gjort et nylig gjennomført doktorgradsprosjekt ved Oslo Universitetssykehus. Marie Udnesseter Lie har sammenlignet og testet nytteverdien av flere nye «lovende» metoder, både laboratorietester og genetiske markører som skulle kunne identifisere pasienter med høy risiko for å utvikle kroniske smerter. Og de er nå ikke lovende lenger. 

Da ble det ingen nye dyre metoder å ta i bruk, men det ble heller ingen pasienter med falske forhåpninger og ingen penger brukt på diagnostikk som ikke virker. Vi samarbeidet med Universitetet i Oslo, og sammen har vi nå utdannet en ny forsker som kan bidra til fagutvikling. 

Vi tok saken i egne hender, og sørget for å utvikle den kunnskapen som ikke var der. Med et fantastisk bidrag fra pasientene våre som delte viktig informasjon og blodet sitt med oss.  Det kostet litt, men vi kan være ganske fornøyde med at vi har bidratt med vår skjerv i den medisinske fagutviklingen. 

Irske ølbryggere er kanskje ikke det første man tenker på når man snakker om nye medisinske metoder. Men metodene for fagutvikling som ble utviklet av irske ølbryggere er faktisk svært relevant for utvikling av moderne medisin! 

 
Page visits: 34