Artikkelen Forskning på cellelinjer av Hølen og Bruusgard (doi: 10.4045/tidsskr.12.1286) tar for seg denne problematikken og forfatterne skriver blant annet: «Komiteen (Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag) anser at humane celler som er hentet direkte fra et individ, er å betrakte som humant biologisk materiale i henhold til helseforskningsloven. Studier der man skal høste/benytte humant materiale for å etablere alle typer cellelinjer må derfor forhåndsgodkjennes av Den regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Hovedregelen for studier som skal etablere cellelinjer, er at donor må informeres om, og samtykke til, at dette er et mål ved studien og at vedkommende fraskriver seg alle rettigheter til fremtidige permanente linjer. Kontrakten for håndtering og bruk av permanente cellelinjer skal altså være avklart i det prosjektet som etablerte linjene. Kontakten mellom donor og primæraktør er så avsluttet, og materialet er videre bearbeidet in vitro.

Forskning på eksisterende permanente («udødelige») cellelinjer har etter norsk praksis ikke krevd REK-godkjenning. (…) Permanente cellelinjer kan være etablert i en tid da de forskningsetiske kravene var svakere enn nå. Forskeren bør derfor velge anerkjente leverandører som bør dokumentere at de i dag følger en forsvarlig praksis når det gjelder håndtering av eksisterende cellelinjer og etablering/anskaffelse av nye cellelinjer.»

Kilde: Forskning på cellelinjer. Hølen J og Bruusgaard D, Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2476. doi: 10.4045/tidsskr.12.1286. http://tidsskriftet.no/article/2932119

Forrige       Neste

 
Page visits: 567