KVALAP - kvalitets- og forskningsregister i Alderspsykiatrien

Alderspsykiatrisk seksjon ved Oslo universitetssykehus deltar i KVALAP. KVALAP er et kvalitets- og forskningsregister på tvers av ulike alderspsykiatriske enheter i Norge. Målet er kvalitetsforbedrende arbeid, i tillegg til forskning for økt kunnskap om psykiske lidelser og diagnostisering.  Pasienten har avgitt samtykke til å være med i registeret. Dersom samtykkekompetanse mangler kan pårørende signere på vegne av pasienten. Les mer på: https://www.aldringoghelse.no/kvalap/#part-om-registeret

Så langt har data fra KVALAP-registeret inngått i følgende prosjekter hos oss:

  • Undersøkelse av hvilke faktorer som påvirker bedringsgrad i løpet av innleggelser ved norske alderspsykiatriske avdelinger
  • Undersøkelse av bruk av Litium og varighet av alderspsykiatriske innleggelser
  • Kvantitative MR-mål ved alderspsykiatrisk døgnbehandling: Data herfra inngår i samarbeidsprosjekter med bl.a. NORMENT (lenke: https://www.med.uio.no/norment/english/ ), Alderspsykiatrisk avdeling, Ahus og Aldring og helse (lenke: https://www.aldringoghelse.no/)

Alderspsykiatrisk forskningsbiobank

Alderspsykiatrisk forskningsbiobank er en innsamling av biologisk materiale fra pasienter ved Alderspsykiatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus. Biobanken inngår i KVALAP - Kvalitets- og forskningsregister i alderspsykiatri. Pasienter som ønsker å delta må signere et skriftlig samtykkeskjema, i tillegg til samtykkeskjemaet fra KVALAP. Dersom pasienter ikke har samtykkekompetanse, kan pårørende signere på pasientens vegne. Blodprøvene tas i forbindelse ved utredning, eller tidlig i oppholdet hvis pasienten er på sengepost. Blodprøvene oppbevares lokalt midlertidig, og sendes for langtidslagring i den sentrale biobanken ved Ullevål sykehus.

Formålet er å samle inn biologiske materialet til fremtidige forskningsprosjekter. Det vil dreie seg om undersøkelse av arvemateriale, betennelsesmarkører, vitaminer, antioksidanter og andre markører som kan ha relasjon til psykiske sykdommer hos eldre.

Alle fremtidige forskningsprosjekter som ønsker å benytte materiale må godkjennes av en Regionale komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og søknad må vurderes og godkjennes av fagrådet i KVALAP.

Døgnenhetene ved Alderspsykiatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus er ansvarlig for innsamling av blodprøver.  Spørsmål kan rettes til Maria Stylianou Korsnes: markor@ous-hf.no.

Oslo universitetssykehus er eier av registeret, mens Nasjonal Aldring og Helse har ansvar for daglig drift.

Mer informasjon om biobank i KVALAP finnes på Aldring og Helse sine nettsider: https://www.aldringoghelse.no/kvalap/


Klozapin (Leponex) i behandling av demens med atferdsforstyrrelser.

Roar Nydal, Ina S. Almdahl, Maria S. Korsnes

Bakgrunn: I alderspsykiatrien er behandling av demens med alvorlige atferdsforstyrrelser (DOA) en stor og stadig økende utfordring.

Problemstilling: Å finne ut om klozapin (Leponex) virker bedre enn annen behandling på pasienter med DOA.

Materiale/Metode: Litteratursøk i Medline, samt datainnhenting fra reseptregisteret. Totalt 22 artikler ble gjennomgått. To intervensjonsstudier fremla resultater for klozapin-behandling av pasienter over 65 år med DOA. I tillegg presenteres en illustrerende kasuistikk fra Alderspsykiatrisk seksjon OUS.

Resultater: I de to studiene ble hhv 13 av 16 og 21 av 27 pasienter vurdert som betydelig bedre. Dette var pasienter med DOA som hadde forsøkt en rekke medikamenter på forhånd uten resultat og som derfor var oppfattet som behandlingsrefraktære. Vår pasient, en mann i 80-årene med utfordrende DOA-problematikk, ble også vesentlig bedre ved behandling med klozapin. Mulige fordeler og ulemper ved behandlingen diskuteres. 

Konklusjon: DOA kan være vanskelig og meget ressurskrevende å behandle. Miljøterapeutiske tiltak er viktigst, men det er ikke alltid tilstrekkelig. De fleste medisiner har liten effekt på dette og kan i mange situasjoner forverre tilstanden, men klozapin er et medikament som kan hjelpe pasienter der andre medisiner ikke har hatt effekt.

 
Page visits: 249