Svulster

Svulster inne i hodet utgår fra hjernen, hjernehinnene, hjernenervene, hypofysen eller skallen, eller skyldes spredning av kreft i andre organer.

Hjernesvulster oppstår ved genetiske mutasjoner i hjernens støtteceller (gliaceller) eller umodne celler (stamceller). Disse svulstene vokser i prinsippet infiltrerende, det vil si at cellene vokser inn i hjernevevet og ødelegger det. Den vanligste formen er glioblastom, en svulst hvor cellene deler seg raskt og som derfor vokser hurtig. Det finnes imidlertid flere typer mer godartede gliomer. Behandlingen består i kirurgisk fjernelse av svulsten oftest etterfulgt av strålebehandlingen, av og til også cellegift.

Den vanligste svulsten i hjernehinnene (meningene) er meningeom. Denne svulsten er som regel skilt fra hjernen ved en hinne. Den infiltrerer derfor ikke inn i hjernevevet, men skyver hjernen foran seg når den vokser. Meningeomene er nesten alltid godartede, men kan være vanskelige å fjerne om de ligger i ugunstige posisjoner, f eks rundt kar og nerver på hjernens underside (skallebasis).

Hjernen kommuniserer med armer og ben gjennom ryggmargen. Til bl a øyne, ører, ansikt, munn og en del indre organer skjer kommunikasjonene gjennom 12 sett av hjernenerver. På disse kan det også dannes svulster. Dette skjer vanligst på en av balansenervene. Disse svulstene utgår fra Schwannske celler og benevnes derfor schwannom (tidl nevrom). De er nesten alltid godartede.

Hypofysesvulster kan gi hormonforstyrrelser enten fordi svulsten produserer et stort overskudd av et hormon, eller fordi den ødelegger hypofysen og derved dens naturlige hormonproduksjon. Behandlingen av hypofysesvulster er medisinsk eller kirurgisk.

Hjernemetastaser er hjernesvulster oppstått ved at celler fra kreft i andre organer har spredd seg til hjernen.

http://www.oncolex.no/

http://www.hjernesvulst.no/

 

 
Page visits: 3912