NTNU research RSS

Forskning – NTNU Medisin og helse

28.06.2018Gir en aktiv kropp en friskere hjerne når vi blir eldre?

fbtAt regelmessig trening fremmer helse i både kropp og sjel, er noe som etter hvert er godt vitenskapelig underbygget. Men hvilken effekt har trening på pasienter med demensrelatert sykdom, og da spesielt på de som i tillegg lider av psykisk stress som angst og depresjon? Ekaterina Zotcheva har lenge vært interessert i hva trenings og fysisk aktivitet gjør med hodet.

25.06.2018Innovative AVskaffelser like viktig som innovative ANskaffelser

Siv MagnussenFolk burde snakke litt mer sammen. Det kan gi innovasjon som kan bringe verden videre. Det er en liten, hardt presset kommune i Oppland eksempel på. Det mener Siv Magnussen, som ønsker å bidra til å synliggjøre ulike sider ved innovasjon.

19.06.2018Med VR-brille som forskningsredskap

Helen Berg med VR-briller-VR-teknologi gir helseprofesjonsstudenter unike muligheter for å øve seg på situasjoner de vil møte i yrkeslivet, uten at liv og helse står på spill. Helen Berg utvikler virtuelle virkeligheter som legger til rette for dette. Her forteller hun om forskningen sin.

05.06.2018Kan man trene overkroppen like effektivt med strikk som med manualer?

Ronny Bergquist med treningsstrikkTreningsstrikk har lenge eksistert som et alternativ til konvensjonelt utstyr som manualer og stenger, men er det like effektivt? Aktiveres musklene like mye?

Av: Ronny Bergquist, stipendiat og Marius Steiro Fimland, professor, ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

29.05.2018Trening med høy intensitet fremmer hjernehelse

Senior Man On Running Machine In GymAv Ekaterina Zotcheva,  CERG Eldrebølgen er over oss, og forskere har estimert at antall personer i verden som lever med demens vil nå 132…

28.05.2018Vil redde flere hjertebarn

Foto: Kari WilliamsonAt alvorlig hjertefeil blir oppdaget hos et ufødt barn kan være avgjørende for at det får riktig behandling. Solveig Fadnes utvikler ultralydteknologi som gjør det lettere å oppdage hjertefeil i tide. Her forteller hun om forskningen sin.

24.05.2018Doktorgrad nummer 1000!

Ingvild Vatten Alsnes med sine veiledere, bedømmelseskommité og prodekan Brita Solveig Pukstad.Den 3. mai 2018 var en stor dag for legen Ingvild Vatten Alsnes. Hun tok sin ph.d. etter flere år med hardt arbeid. Det var også en stor dag for Fakultet for medisin og helsevitenskap idet vi kunne markere Ingvild som vår doktorgrad nummer 1000!

Av Brita Solveig Pukstad, prodekan for ph.d.-utdanning og innovasjon ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

23.05.2018Beinmargskreft – kan økt BMP-aktivitet brukes som behandling?

blod fra beinmargsprøveMyelomatose, også kjent som beinmargskreft, er en av de vanligste formene for hematologisk kreft, det vil si kreft knyttet til blodsystemet og beinmargen. Det diagnostiseres årlig rundt 400 nye tilfeller av myelomatose i Norge, og forekomsten er økende. Årsaken til at denne sykdommen oppstår er ukjent, men utviklingen skjer gradvis.

Av Oddrun Elise Olsen, postdoktor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin.

15.05.2018Klar for å bli din egen bestefar?

Hvordan skal vi identifisere og informere de som kan bli overdiagnostisert - og hvordan kan vi unngå overdiagnostikk? Det er noe av det professor Bjørn Morten Hofmann ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik, forsker på. (Foto: Bjørn Kvaal / NTNU i Gjøvik)Tidlig diagnostikk av sykdom kan berge liv, men også være falsk alarm. Hvor mye vil du vite om deg selv, og hva skal forsikringsselskapet få greie på? Professor Bjørn Morten Hofmann ved Institutt for helsevitenskap, NTNU, Gjøvik, synes det er både spennende og viktige å gå inn i slike spørsmål. Her forteller han mer om sitt forskningsarbeid.

03.05.2018Metningsdykkere har mye å lære oss om miljøtilpassing

Dykker i eldre utstyrssett.Mennesket er en tilpasningsdyktig art. Gjennom millioner av år har vi utviklet oss for livet på jorda. Ulike omgivelser fører til små variasjoner i fysiologi, men i bunn og grunn er vi temmelig like. Vi puster luft, og holdes på plass av tyngdekraft. Men så har du de som forlater de trygge områdene, og oppholder seg i omgivelser i utkanten av hva kroppen kan tåle. Dykkerne som arbeider med undervannsinstallasjoner på havbunnen - metningsdykkerne - er et slik eksempel. Hva er det som holder dem friske?

 
Page visits: 125