Karsykdommer og blødninger

 

De vanligste karsykdommene er stenose (forsnevring) i halspulsåren, aneurysme (pulsårebrokk) i hjernens pulsårer, og nøster av misdannede kar.

 

Hjerneslag skyldes enten at blodtilførselen til en del av hjernen stanser, slik at det oppstår et hjerneinfarkt eller at et av hjernens blodkar sprekker og gir en blødning. Ved hjerneinfarkt er det lite nevrokirurgen kan gjøre. Åpning av en del av skallen for å senke trykket i hjernen og derved bedre blodgjennomstrømningen brukes dog i enkelte tilfeller.

 

Ved hjerneblødninger som sitter dypt i hjernen, er pasienten som regel ikke tjent med at man opererer. Dersom blødningen er lokalisert mer overfladisk i en av hjernens lapper, er som regel resultatet av kirurgi meget godt. Blødningen vil da ofte være forårsaket av spesifikk patologi, f.eks. en arteriovenøs malformasjon (AVM) som er et nøste av misdannede blodårer. Både blødningen og misdannelsen fjernes da av kirurgen.

 

Det typiske symptom ved hjernehinneblødning er akutt innsettende hodepine. Pasienten beskriver det ofte som "et smell i hodet". Klinisk kan en slik pasient være alt fra svært kjekk til meget dårlig (komatøs). Hjernehinneblødning skyldes oftest et aneurysme (utposning eller brokk) på en av hjernens pulsårer. Det er svært viktig å komme raskt til behandling, fordi risikoen for ny blødning er stor og dødeligheten ved ny blødning er ca 50%. Behandlingen består i at man stenger av utposningen. Dette forhindrer nye blødninger. I tillegg trenger de fleste ca 2 ukers intensivbehandling, blant annet fordi hjernen er utsatt for (vasospasmer) karkramper etter en hjernehinnebdlødning.

 

Forsnevring av halspulsåren (carotisstenose) er en av de vanligste årsakene til hjerneslag. Forsnevringen må behandles før et eventuelt hjerneslag oppstår. Behandlingen består i operasjon eller åpning av forsnevringen ved hjelp av et kateter som føre opp fra lysken.