Unges oppvekst og utdanning

Foto: Jo Michael
Foto: Jo Michael

Her får du en oversikt over rettigheter som sikrer barn og unge med en sjelden diagnose eller funksjonshemming hjelp og støtte i oppveksten og utdannelsesforløpet. Har du spørsmål som du ikke finner omtalt her, kan du ringe oss på telefon 23 07 53 40.

Barnehage

De fleste barn med funksjonshemninger har nytte og glede av å være i barnehage, og Lov om barnehager (barnehageloven, 2005) gir disse barna fortrinnsrett ved opptak til barnehageplass. De fleste får sitt tilbud i vanlig barnehage, men det finnes også enkelte spesialbarnehager. Barn under skolealder har rett til spesialpedagogisk hjelp når de har behov for det. Foreldre kan be om en utredning av behovet, og barnehagen skal sørge at det blir innhentet kompetanse fra PPT for denne utredningen.

Spesialpedagogisk hjelp blir ofte knyttet til barnets øvrige tilbud i barnehagen, men kan også gis andre steder om barnet ikke er i barnehage (Opplæringslova § 5-7). Noen barn trenger egen assistent i barnehage. For barn med funksjonshemning gjelder vanlige regler for foreldrebetaling i barnehagen, etter kommunens satser. Det skal imidlertid ikke betales for de timene barnet får spesialpedagogisk tilbud.

Senter for sjeldne diagnoser har utarbeidet en informasjonsbok "Skolestartboka", som gir nyttige tips og råd før og etter skolestart. Boka retter seg mot fagpersoner i barnehage og skole, og foreldre til barn med en sjelden diagnose.

Last ned "Skolestartboka" her (28 sider, pdf)

Grunnskole

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova, 1998) gir alle barn opplæringsrett og -plikt. Opplæringen skal normalt starte det kalenderåret barnet fyller seks år, og vare til eleven har fullført tiende skoleår (§ 2-1). I utgangspunktet har alle barn rett til å gå på skole i nærmiljøet (§ 8-1) og til å tilhøre en gruppe etter behov (§ 8-2). Et unntak er hørselshemmede elever med tegnsspråk som førstespråk. Her gjelder særlige regler (§ 2-6).

Pedagogisk Psykologisk-tjeneste (PP-tjenesten)

Alle kommuner (ansvar for grunnskoleopplæring) og alle fylkeskommuner (ansvar for videregående opplæring) skal ha PP-tjeneste (eller PPT) som er en sakkyndig og rådgivende instans for barnehager og skoler. PP-tjenesten skal hjelpe kommunene og fylkeskommunene med å legge opplæringen best mulig til rette for elever med særlige behov, og sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering. Kan også henvise videre til andre instanser når det er behov for det.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Skolen skal tilpasse undervisningen for alle elever (og lærlinger) ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Dette er en del av skolens ordinære oppgaver (Opplæringslova § 1-3). Noen elever vil imidlertid ikke få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, selv om tilbudet blir tilpasset eleven så langt det er mulig. Disse elevene har rett til spesialundervisning (§ 5-1). Det gjelder særskilte regler for tildeling av spesialundervisning.

Foreldrene kan be om at skolen får gjennomført nødvendige kartlegging for å finne ut om eleven har behov for spesialundervisning, og det skal utarbeides en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak når det gjelder tildeling av ressurser til spesialundervisning. Dersom kommunene fraviker den sakkyndige vurderingen til ugunst for eleven, skal kommunen begrunne hvorfor den mener at eleven likevel får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Enkeltvedtak kan påklages til skolesjefen, og enkeltvedtaket skal orientere om framgangsmåten ved klage.

Individuell opplæringsplan (IOP)

Elever som får spesialundervisning, skal ha individuell opplæringsplan (IOP) etter opplæringsloven § 5-5. Planen skal vise mål for opplæringen og beskrive innhold og omfang. IOP sier noe om hvordan elevens opplæring avviker fra ordinær læreplan. Den skal også fortelle noe om hvordan undervisningen skal drives. Klassestyrer skal sørge for en skriftlig evaluering hvert halvår, og en kopi av evalueringen skal sendes til foreldre (§ 5-5, andre ledd).

Barn på sykehus

Også barn som ligger på sykehus, har rett til opplæring. Den kommunen sykehuset ligger i skal sørge for undervisningen.

Skolefritidsordning (SFO)

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet (Opplæringslova § 13-7, første og andre ledd).

Rett til grunnskoleopplæring for voksne

Også voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for grunnskoleopplæring, har rett til dette. Det samme gjelder personer som tidligere har manglet eller fått et mangelfullt grunnskoletilbud (opplæringsloven § 5-2).

Statlig spesialpedagogisk støttesystem (statped)

Staten har ansvaret for å bygge opp spesialpedagogisk kompetanse omkring opplæringstilbudet for barn, unge og voksne med store særskilte opplæringsbehov. Derfor er det opprettet statlige spesialpedagogiske kompetansesentra. 

I samarbeid med PP-tjenesten i kommuner og fylker driver kompetansesentrene utviklingsarbeid i skoler som helhet og overfor enkelte elever. Formålet er å skape en best mulig skolehverdag for alle. Når en bestemt elev er i fokus, samarbeider kompetansesenteret tett med de foresatte, lærere og assistenter. For mer informasjon anbefaler vi nettsiden: www.statped.no/.

Videregående opplæring

Etter grunnskolen har all ungdom rett til 3 års heltids videregående opplæring. Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående opplæringen som skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Opplæringen skjer i videregående skole og/eller i lærebedrift (Opplæringslova kap. 3 og 4). Elever som har rett til spesialundervisning (opplæringsloven kap. 5), har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte (Opplæringslova § 3-1). Retten gjelder også for elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk etter § 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10.

Alle søkere til videregående opplæring har krav på 1 av 3 alternative grunnkurs de har søkt på, og to års videregående opplæring som bygger på dette grunnkurset. De elever som etter sakkyndig vurdering har behov for et bestemt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset etter forskrift fastsett av departementet (Opplæringslova § 3-1). Fylkeskommunen skal tilby annen opplæring dersom en elev, en lærling eller en lærekandidat har særlige vansker med å følge den opplæringa som er valgt.

I utgangspunktet gjelder de samme reglene for rett til spesialundervisning i videregående opplæring som i grunnskolen. Dersom eleven trenger særskilt tilrettelegging i eksamenssituasjonen, kan eleven søke skolen om slik tilrettelegging. Det må søkes i god tid.

Oppfølgingstjenesten

Fylkeskommunene skal ha en egen oppfølgingstjeneste (OT) som skal sørge for at elever ikke faller ut av den videregående opplæringen uten oppfølging. Målgruppen for oppfølgingstjenesten er alle ungdommer i alderen 16 til og med det året de fyller 21. Tjenesten omfatter ungdom som har rett til opplæring etter Opplæringslova § 3-1, og som ikke er i opplæring eller i arbeid, samt ungdom som har tapt opplæringsretten etter Opplæringslova § 3-8 eller § 4-6.

Skoleskyss

Elever i grunnskolen og i videregående opplæring som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til dette uavhengig av avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet (Opplæringslova § 7-3). Elevene har rett til nødvendig reisefølge og til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningen begynner og etter at undervisningen er slutt (Opplæringslova § 7-4).

Høgskoler og universitet

Funksjonshemmede som søker høyere utdanning bør starte planlegging av studiene i god tid. Det kan være nødvendig med flytting, og ofte må studenten forlate det etablerte hjelpetilbudet. Å få etablert et nytt tilbud og få lagt forholdene til rette på studiestedet kan være en arbeidskrevende prosess. Sosial- og helsedepartementet har utarbeidet et eget hefte om rettigheter og muligheter for funksjonshemmede studenter: Last ned hefte 'Snart student' (31 sider, pdf). På nettsidene til Unge Funksjonshemmede finner du også nyttig informasjon samt tips om rettigheter og muligheter i forbindelse med høyere utdanning.

Tilgjengelighet til høgskoler og universiteter er studiestedets ansvar, og mange studiesteder har egne konsulenter for funksjonshemmede. Når det gjelder studiefinansiering, har Lånekassen en stipendordning som kan være aktuell dersom studenten, på grunn av en funksjonshemning, bruker lengre tid enn den normerte til studiene.

Tilrettelegging ved eksamen

Funksjonshemningen kan gjøre det nødvendig med spesiell tilrettelegging ved eksamen. Studenten må i god tid melde om behovet i eksamenssituasjonen og søke studiestedet om den nødvendige tilpassingen.

Hvilke rettigheter har familien?

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for en rekke tjenester, tjenester som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater. Rettigheter er hjemlet i lover og forskrifter, og informasjonen er i liten grad samlet. Heftet "Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien?" er ment å gjøre det enklere for deg å finne frem. 

 

 

Publisert 6. mars 2009 / sist endret 16. juni 2014